Gjennom stein — Vilde Salhus Røed

Det er vanskelig å se at en stein forandrer seg. Når vi går på grusveien gjennom landskapet føles det trygt og vanlig; landskapet er konstant og det er vi som er i bevegelse. Det er vanskelig å fatte rekkevidden av et jordskjelv.

Vi ser aldri kun én ting. Det vi egentlig ser er relasjonen mellom det vi ser og oss selv.
Ved å velge å se på noe bringer vi ting innenfor vår rekkevidde.

Når jeg trykker på utløseren begynner det jeg ser å eksistere.
Jeg vet at ettersom jeg kan se, kan jeg også bli sett.

Jordskorpen skrumper inn og forsvinner. Det pipler klodesaft ut av riftene, klodens muskler er satt i bevegelse. Når trykket blir for stort spruter det ut og landskapet endres. Endringene i jordoverflaten kan i liten grad kan kontrolleres.

Det rister i setene og det rister i oss. Det bråker fra motoren, og det bråker fra setene. De store terrengbusshjulene klatrer opp og ned av steiner og skjærer gjennom elver innover i landskapet. Gjennom vinduene registrerer vi hvordan gjørmeveien, steinhaugene og mosebelegget ser ut, og hvordan alt endrer karakter etterhvert som vi forflytter oss. Jeg gjenkjenner mønsteret på fjelltoppene i mønsteret på en strikkegenser. Kampesteinene som de store trollene har lekt med ligger strødd utover slettene.

(…)

Men hvis vi tenker på størrelse med jorden – i jordstørrelse – så forsvinner kategorier, og verden begynner å smelte.

Gjennom stein handler om menneskelige erfaringer med og forestillinger om tid og geologiske endringer; om å være menneske i en verden som forandrer seg. Hvordan kan vi nærme oss noe som er så stort at det er ubegripelig? Hvordan oppleves geologiske endringer i lokale forhold? Gjennom nærkontakt med, registrering av og tanker rundt stein, undersøker jeg fantasiens grenser og fleksibiliteten i samarbeidet med en 4-åring.

Sommeren 2019 var jeg med min 4 år gamle datter ute i landskapet på Island, hvor vi fotograferte og gjorde lydopptak. Vi har fotografert sakte med storformatskamera og fort med mobilkamera, og lyttet til stein med kontaktmikrofon i luft og i vann. Vi har studert og lekt med stein. Med hennes fantasi kommer vi langt avgårde, og ofte til overraskende steder. I hennes univers oppstår stadig nye koblinger, og kategorier endrer fort struktur eller opphører. Ting besjeles, og her og nå kan like godt være i morgen som i dag er i går.

De aller fleste undersøkelsene våre er fra Island, der det er fullt av stein, og en masse naturfenomener og myter bak tilblivelsen av disse. Island er ungt, geologisk sett, og i stadig forandring. Bildene og lydene vi har samlet registrerer hvordan noe så ut og hørtes ut akkurat der og da. Kan vi legge til noe fenologisk, altså, kan vi fantasere rundt endringer over tid? Det dokumentariske materialets ”der-og-da” får nye innspill som ”hva-hvis”, ”her-og-nå” og ”hvorfor-ikke-heller-sånn?”.

Prosjektet er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og BEK - Bergen senter for elektronisk kunst.